skulk

Norsk

Substantiv

skulk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det å skulke.

Uttale

[skʉlk]

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skulk	skulket	skulk	skulkene	(bokmål/riksmål)
skulk	skulket	skulk	skulka	(bokmål)
eit skulk	skulket	skulk	skulka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• skulking

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: truancy en(en)

svensk: skolj sv(sv) n tysk: Schwänzen de(de) n