skur
Norsk[rediger]
Substantiv 1[rediger]
skur m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- raskt avsluttet byge med nedbør av hagl eller regn
- (overf.) forsterkende om andre raskt påfølgende ting en kan få mot seg, som ukvemsord eller småsten
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei skur | skura | skurer | skurene | (bokmål/nynorsk) |
en skur | skuren | skurer | skurene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
byge
Substantiv 2[rediger]
skur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- de å skjære gjennom noe, spesielt om skjæring av modent korn
Andre former[rediger]
- skurd (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Relaterte termer[rediger]
- skure (gnisse hardt mot noe)
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein skur | skuren | skurar | skurane | (nynorsk) |
en skur | skuren | skurer | skurene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
skjæring av korn
Substantiv 3[rediger]
skur n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- liten og enkel bygning, oftest til lagring av ting
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
skur | skuret | skur | skurene | (bokmål/riksmål) |
skur | skuret | skur | skura | (bokmål) |
eit skur | skuret | skur | skura | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
mindre uthus
Referanser[rediger]
- «skur» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skur» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).