skurre
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
skurre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lage en raspende lyd
- klinge feil; ikke være i overensstemmelse med gjeldende oppfatning
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å skurre, skurra | skurrar | skurra | har skurra | skurr, skurre, skurra | skurrande | skurrast | (nynorsk)
|
å skurre | skurrer | skurra | har skurra | skurr | skurrende | skurres | (bokmål)
|
å skurre | skurrer | skurret | har skurret | skurr | skurrende | skurres | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
lage raspende lyd
Referanser[rediger]
- «skurre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «skurre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.