skytevåpen

Norsk

Substantiv

skytevåpen n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. våpen som skyter ut et prosjektil mot et tiltenkte mål

Etymologi

Sammensatt av skyte + våpen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skytevåpen	skytevåpenet	skytevåpen	skytevåpnene	(bokmål/riksmål)
skytevåpen	skytevåpenet	skytevåpen	skytevåpna	(bokmål)
eit skytevåpen	skytevåpenet	skytevåpen	skytevåpena	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• bue
• gevær
• pistol

Oversettelser

våpen som skyter ut et prosjektil

dansk: skydevåben da(da) n engelsk: gun en(en), firearm en(en) fransk: arme à feu fr(fr) f

svensk: skjutvapen sv(sv) n tysk: Schusswaffe de(de) f