slam

Norsk

Substantiv

slam n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Jord, sand og lignende som føres med elvevann og legger seg langs elvebreddene eller på jord som elva renner over; anses som god gjødsel.
   • De synker aldri ned i slammet
     med hjerte kaldt som en forsteining. 
     – Kolbein Falkeid, 1973

Etymologi

Fra tysk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
slam	slammet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• sediment
• gjørme, leire

Oversettelser

Jord og sand som føres med elvevann

engelsk: sludge en(en)

tysk: Schlamm de(de) m

Verb

slam (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av slamme

---

Engelsk

Verb

slam (tredje person entall presens slams, presens partisipp slamming, preteritum og perfektum partisipp slammed)

1. slå, slamre (f.eks. en dør)