slam

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

slam n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Jord, sand og lignende som føres med elvevann og legger seg langs elvebreddene eller på jord som elva renner over; anses som god gjødsel.
    • De synker aldri ned i slammet
      med hjerte kaldt som en forsteining.
       
      – Kolbein Falkeid, 1973

Etymologi[rediger]

Fra tysk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
slam slammet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

slam (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av slamme



Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

slam (tredje person entall presens slams, presens partisipp slamming, preteritum og perfektum partisipp slammed)

  1. slå, slamre (f.eks. en dør)