slynge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

slynge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Apparat eller konstruksjon for å slynge noe ut med
  2. Håndholdt våpen for å kaste prosjektiler.
    • Han tok staven sin i hånden og søkte seg ut fem glatte steiner i bekken. Dem la han i gjetertasken som han hadde med seg, og slyngen sin hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren. 
      – 1. Sam 17,40, Bibelen
  3. Støtte for armen ved skader, stykke tøy bundet slik at armen kan hvile

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

(tøystykke) fatle

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei slynge slynga slynger slyngene (bokmål/nynorsk)
slynge slyngen slynger slyngene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

slynge eller slynge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kaste eller bli kastet, slenge eller bli slengt igjennom luften
  2. bukte eller bukte seg, gå frem og tilbake
    • Følg oss ut, følg oss ut
      Over mo og myr
      Der hvor veien slynger seg
      I skogens eventyr.
       
      – «Bjelleklang», James Lord Pierpont / Juul Hansen

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett (bokmål/riksmål) eller uregelrett (nynorsk))
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å slynge slynger slynga har slynga slyng slyngende slynges (bokmål)


å slynge slynger slynget har slynget slyng slyngende slynges (bokmål/riksmål)
å slynge slynger slyngte har slyngt slyng slyngende slynges (bokmål/riksmål)
å slynge slynger slyngde har slyngt slyng, slynge slyngande slyngast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]