slynge

Norsk

slynge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

Apparat eller konstruksjon for å slynge noe ut med
Håndholdt våpen for å kaste prosjektiler.
- Han tok staven sin i hånden og søkte seg ut fem glatte steiner i bekken. Dem la han i gjetertasken som han hadde med seg, og slyngen sin hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren.
  – 1. Sam 17,40, Bibelen
Støtte for armen ved skader, stykke tøy bundet slik at armen kan hvile

(tøystykke) fatle

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei slynge	slynga	slynger	slyngene	(bokmål/nynorsk)
slynge	slyngen	slynger	slyngene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

håndholdt våpen

støtte for armen

slynge eller slynge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett (bokmål/riksmål) eller uregelrett (nynorsk))
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å slynge	slynger	slynga	har slynga	slyng	slyngende	slynges	(bokmål)
å slynge	slynger	slynget	har slynget	slyng	slyngende	slynges	(bokmål/riksmål)
å slynge	slynger	slyngte	har slyngt	slyng	slyngende	slynges	(bokmål/riksmål)
å slynge	slynger	slyngde	har slyngt	slyng, slynge	slyngande	slyngast	(nynorsk)

kaste / bli kastet

bukte / bukte seg