sokkel

Norsk

Substantiv

sokkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. fot eller underlag for en statue, søyle el.l.
2. lav, delvis nedgravet mur av sten eller betong, anvendt som underlag for en bygnings murer
3. (kortform av) kontinentalsokkel

Etymologi

Fra fransk socle, fra latin socculus («liten sokk»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sokkel	sokkelen	soklar	soklane	(nynorsk)
sokkel	sokkelen	sokler	soklene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

søylefot

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: base en(en), plinth en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: socle fr(fr) m italiensk: zoccolo it(it) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: zócalo es(es) m svensk: sockel sv(sv) tysk: Sockel de(de) m

lav, delvis nedgravet mur

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: sockel sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

kontinentalsokkel — se kontinentalsokkel

Referanser

• «sokkel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «sokkel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).