spesifikk
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]spesifikk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- særegen
- hun har spesifikke egenskaper
- et spesifikt norsk fenomen
- (fys.) spesifikk vekt; densitet
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| spesifikk | spesifikk | spesifikt | spesifikke | spesifikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| spesifikk | meir spesifikk | mest spesifikk | (nynorsk) |
| spesifikk | mer spesifikk | mest spesifikk | (bokmål/riksmål) |
Etymologi
[rediger]Fra gammelfransk 'specifique', fra senere Latin 'specificus' ("spesifikk, særskilt”), fra Latin 'speciēs' (“slag, sort”) + 'faciō' (“lage, utgjøre”).