spotter

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spotter m (bokmål), c (riksmål)

  1. (religion) Person som spotter.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
spotter spotteren spottere spotterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv[rediger]

spotter (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av spot
  2. bøyningsform av spott

Verb[rediger]

spotter (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av spotte

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spotter (flertall: spotters)

  1. betrakter; observatør

Avledede termer[rediger]

Referanser[rediger]

  • Oxford Dictionaries [1]