betrakter

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

betrakter m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som ser grundig eller lenge på noe eller noen

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
betrakter betrakteren betraktere betrakterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

betrakter (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av betrakte