betrakter

Norsk

Substantiv

betrakter m (bokmål), c (riksmål)

1. person som ser grundig eller lenge på noe eller noen

Andre former

• betraktar (nynorsk)

Synonymer

• beskuer
• iakttager
• observatør
• tilskuer

Se også

• kikker

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
betrakter	betrakteren	betraktere	betrakterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som ser grundig på noe

dansk: betragter da(da) c engelsk: observer en(en), spotter en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: observateur fr(fr) m italiensk: osservatore it(it) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: observador es(es) m svensk: betraktare sv(sv) tysk: Beobachter de(de) m

Verb

betrakter (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av betrakte