sprekk

Norsk

Substantiv

sprekk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. smal, avlang åpning eller fordypning i et materiale

Etymologi

Fra et utdatert preteritum av springe. Kognat med dansk sprække og svensk spricka.

Hyponymer

• bresprekk
• brevsprekk
• dørsprekk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sprekk	sprekken	sprekkar	sprekkane	(nynorsk)
en sprekk	sprekken	sprekker	sprekkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

revne

dansk: sprække da(da) c engelsk: crack en(en), crevasse en(en) (om bresprekk), fissure en(en) (om sprekk i sten eller fjell) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: spricka sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «sprekk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «sprekk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.