sprut

Norsk

Substantiv

sprut m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sprut	spruten	sprutar	sprutane	(nynorsk)
en sprut	spruten	spruter	sprutene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: sprud da(da) c

tysk: Spritzer de(de) m

Adverb

sprut (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sprutende; brukes forsterkende

   "Han er sprut gal!"

---

Dansk

Etymologi 1

Av latin ånd.

Substantiv

sprut c

1. sprit

Uttale

IPA: \ˈsbʁud\

Synonymer

• spiritus

Hyperonymer

• sprit

Etymologi 2

Av verbet sprutte.

Substantiv

sprut n

1. fresende lyd