støtte
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]støtte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- anordning formet som en mer eller mindre rett stokk for å støtte opp noe som kan velte eller trenger oppstivere
- anordning på tohjulet fremkostmiddel for å få dette til å kunne stå oppreist
- minnesmerke
- bistand
Andre former
[rediger]- stytte (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei støtte | støtta | støtter | støttene | (bokmål/nynorsk) |
| (ei) støtte | støtta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| støtte | støtten | støtter | støttene | (bokmål/riksmål) |
| (en) støtte | støtten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]avstivende stokk
|
anordning på på sykkel
|
|
minnesmerke
|
|
bistand
|
|
Referanser
[rediger]- «støtte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «støtte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
[rediger]støtte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- besørge at noe eller noen ikke velter eller faller
- gi noen uttrykk for at man er enig i deres vurdering av noe
støtte seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lene seg på; også i overf. betydning
Andre former
[rediger]Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å støtte, støtta | støttar | støtta | har støtta | støtt, støtte, støtta | støttande | støttast | (nynorsk)
|
| å støtte | støtter | støttet | har støttet | støtt | støttende | støttes | (bokmål)
|
| å støtte | støtter | støttet | har støttet | støtt | støttende | støttes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]bære, holde oppe
lene, holde
|
|
gi sin tilslutning til
|
|