start

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

start m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Begynnelse på noe.
  2. Fysisk punkt noe starter fra, startpunkt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein start starten startar startane (Nynorsk)
en start starten starter startene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

start (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bøyningsform av starte



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

start (flertall: starts)

  1. start, begynnelse på noe
  2. rykk, umiddelbar start på noe
  3. start, startsted, begynnelsepunktet på noe, f.eks. en konkurranse

Verb[rediger]

start (tredje person entall presens starts, presens partisipp starting, preteritum og perfektum partisipp started)

  1. starte
  2. begynne
  3. rykke til, i overraskelse
  4. bråvåkne, våkne plutselig

Synonymer[rediger]