start
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
start m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Begynnelse på noe.
- Fysisk punkt noe starter fra, startpunkt.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein start | starten | startar | startane | (nynorsk) |
| en start | starten | starter | startene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
Verb[rediger]
start (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av starte
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
start (flertall: starts)
- start, begynnelse på noe
- rykk, umiddelbar start på noe
- start, startsted, begynnelsepunktet på noe, f.eks. en konkurranse
Verb[rediger]
start (tredje person entall presens starts, presens partisipp starting, preteritum og perfektum partisipp started)
Synonymer[rediger]
- (begynne) begin