begynnelse

Norsk

Substantiv

begynnelse m (bokmål), c (riksmål)

1. den første delen av noe som fortsetter

Etymologi

begynne + -else

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
begynnelse	begynnelsen	begynnelser	begynnelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• start
• byrjing

Antonymer

• slutt
• ende

Oversettelser

den første delen av noe

dansk: begyndelse da(da) c engelsk: beginning en(en) fransk: début fr(fr) m

svensk: början sv(sv) c tysk: Beginn de(de) m, tysk: Anfang de(de) m,