stilk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
stilk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (botanikk) tynn plantedel mellom stengel og blad eller blomst
- Året etter var det en lang stilk større, og året etter igjen var det enda en mye lenger; for på et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange år det har vokst. – Grantreet, H.C. Andersen
- Året etter var det en lang stilk større, og året etter igjen var det enda en mye lenger; for på et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange år det har vokst.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein stilk | stilken | stilker | stilkene | (nynorsk) |
| ein stilk | stilken | stilkar | stilkane | (nynorsk) |
| en stilk | stilken | stilker | stilkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||