stilk

Norsk

stilk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(botanikk) tynn plantedel mellom stengel og blad eller blomst
Mal:Vin tynn del mellom stett og klokke på et vinglass
- Året etter var det en lang stilk større, og året etter igjen var det enda en mye lenger; for på et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange år det har vokst.
  – Grantreet, H.C. Andersen

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein stilk	stilken	stilker	stilkene	(nynorsk)
ein stilk	stilken	stilkar	stilkane	(nynorsk)
en stilk	stilken	stilker	stilkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.