stilk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stilk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (botanikk) del av en plante, myk stamme eller stengel
    • Året etter var det en lang stilk større, og året etter igjen var det enda en mye lenger; for på et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange år det har vokst. 
      – Grantreet, H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål,
substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk
)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stilk stilken stilker stilkene (nynorsk)
ein stilk stilken stilkar stilkane (nynorsk)
en stilk stilken stilker stilkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]