stillstand

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Stillstand

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stillstand

  1. det at noe står stille, stagnasjon, stans i utviklingen
    Litt arbeid gir mer enn mye stillstand. (finsk ordtak)
    Det er stillstand i produksjonen på fabrikken.

Etymologi[rediger]

Sammensatt av still + stand («det å stå still(e)»). Sammenlign tysk Stillstand og engelsk standstill.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stillstand stillstanden stillstandar stillstandane (nynorsk)
en stillstand stillstanden stillstander stillstandene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]