stillhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stillhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. fravær av lyd

Etymologi[rediger]

Fra stille + -het

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) stillhet stillheta Telles ikke (bokmål)
(en) stillhet stillheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]