fravær
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fravær n (bokmål/riksmål)
- (oftest i ubestemt for entall) Det å ikke være til stede
- Han hadde så stort fravær at han til slutt mistet jobben.
Andre former[rediger]
- fråvær (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Sammensatt av fra + -vær. Verbalsubstantiv til «være (borte) fra». Se også nærvær og samvær.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| fravær | fraværet | fravær | fraværene | (bokmål/riksmål) |
| fravær | fraværet | fravær | fraværa | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||