fravær

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fravær n (bokmål/riksmål)

  1. (oftest i ubestemt for entall) Det å ikke være til stede
    Han hadde så stort fravær at han til slutt mistet jobben.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av fra- + - + -vær. Verbalsubstantiv til «være (borte) fra». Jfr. nærvær og samvær,

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
fravær fraværet fravær fraværene (bokmål/riksmål)
fravær fraværet fravær fraværa (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]