Hopp til innhold

fravær

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fravær n (bokmål/riksmål)

  1. (oftest i ubestemt for entall) Det å ikke være til stede
    Han hadde så stort fravær at han til slutt mistet jobben.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av fra + -vær. Verbalsubstantiv til «være (borte) fra». Se også nærvær og samvær.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
fravær fraværet fravær fraværene (bokmål/riksmål)
fravær fraværet fravær fraværa (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]