stokke

Fra Wiktionary
Se også: Stokke

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

stokke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) gi ting en annen rekkefølge
    P.g.a. sykdom måtte det stokkes om på vaktlistene for sykehusavdelingen denne uka.
    1. gi en ny, tilfeldig rekkefølge
      Vanligvis stokker man kortene godt før man spiller kort eller legger kabal.
      • Bestemor hvilte i den kjølige stuen sin og stokket en kortstokk med gardinene trukket for så den ubønnhørlige solen ikke slapp inn. [1] ("Søstrene på Sullivan's Island" av Mary Alice Monroe, Bastion Forlag 2016, ISBN 8283131117, 9788283131116.)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å stokke, stokka stokkar stokka har stokka stokk, stokke, stokka stokkande stokkast (nynorsk)


å stokke stokker stokka har stokka stokk stokkende stokkes (bokmål)


å stokke stokker stokket har stokket stokk stokkende stokkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]