stokke
- Se også: Stokke
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
stokke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) gi ting en annen rekkefølge
- P.g.a. sykdom måtte det stokkes om på vaktlistene for sykehusavdelingen denne uka.
- gi en ny, tilfeldig rekkefølge
- Vanligvis stokker man kortene godt før man spiller kort eller legger kabal.
- Bestemor hvilte i den kjølige stuen sin og stokket en kortstokk med gardinene trukket for så den ubønnhørlige solen ikke slapp inn. [1] ("Søstrene på Sullivan's Island" av Mary Alice Monroe, Bastion Forlag 2016, ISBN 8283131117, 9788283131116.)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å stokke, stokka | stokkar | stokka | har stokka | stokk, stokke, stokka | stokkande | stokkast | (nynorsk)
|
| å stokke | stokker | stokka | har stokka | stokk | stokkende | stokkes | (bokmål)
|
| å stokke | stokker | stokket | har stokket | stokk | stokkende | stokkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «stokke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «stokke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.