storspiser
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
storspiser m (bokmål), c (riksmål)
- en person som spiser mye
- Hun knappet opp kjolen, og gutten falt forsluken over morsbrystet - han var en riktig storspiser. Mens han drakk, klappet han med sin lille lubne hånd, som var lyserød som det innvendige av en konkylie, på det store hvite bryst. – Gunvald og Emma, side 143, 19xx, Sigrid Undset
- Hun knappet opp kjolen, og gutten falt forsluken over morsbrystet - han var en riktig storspiser. Mens han drakk, klappet han med sin lille lubne hånd, som var lyserød som det innvendige av en konkylie, på det store hvite bryst.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| storspiser | storspiseren | storspisere | storspiserne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
storspiser
|