strekke

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

strekke eller strekke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. utvide flate eller lignende ved å dra eller bruke krefter
  2. (refleksivt) ha utstrekning, befinne seg over et gitt område
    • Ja, alt var så utspekulert i keiserens hage, og den strakte seg så langt at gartneren selv ikke visste enden på den. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  3. (refleksivt) rette ut kroppen gjennom å bøye ryggen bakover og evt. føre armene bakover eller opp over hodet

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å strekke strekker strakte har strakt strekk strekkende strekkes (bokmål/riksmål)
å strekke strekker strakk har strukket (bokmål/riksmål)
strakte har strakt (bokmål)
å strekke, strekka strekk strakk har strokke strekk, strekke, strekka strekkande strekkast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]