strekke
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
strekke eller strekke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- utvide flate eller lignende ved å dra eller bruke krefter
- (refleksivt) ha utstrekning, befinne seg over et gitt område
- Ja, alt var så utspekulert i keiserens hage, og den strakte seg så langt at gartneren selv ikke visste enden på den. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Ja, alt var så utspekulert i keiserens hage, og den strakte seg så langt at gartneren selv ikke visste enden på den.
- (refleksivt) rette ut kroppen gjennom å bøye ryggen bakover og evt. føre armene bakover eller opp over hodet
Andre former[rediger]
- strekkje (nynorsk)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett og uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å strekke | strekker | strakte | har strakt | strekk | strekkende | strekkes | (bokmål/riksmål) |
å strekke | strekker | strakk | har strukket | (bokmål/riksmål) | |||
strakte | har strakt | (bokmål) | |||||
å strekke, strekka | strekk | strakk | har strokke | strekk, strekke, strekka | strekkande | strekkast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
utvide flate
befinne seg over et gitt område
rette ut kroppen
Referanser[rediger]
- «strekke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «strekke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).