stress

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Stress

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stress n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Det at man har mye å tenke på eller å gjøre, ofte i slik sammenheng at det går ut over humør og tanker; motsetning til å kunne slappe av.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
stress stresset (utellelig) (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

stress (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av stresse.


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

stress c eller n

  1. stress


Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stress (flertall: stresses)

  1. trykk
  2. stress, oppjagethet


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

stress c

  1. stress

Beslektede ord[rediger]