stress

Se også: Stress

Norsk

Substantiv

stress n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det at man har mye å tenke på eller å gjøre, ofte i slik sammenheng at det går ut over humør og tanker; motsetning til å kunne slappe av.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) stress	stresset	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• stresse, stresset / stressa

Oversettelser

Det at man har mye å tenke på eller gjøre

dansk: stress da(da) engelsk: stress en(en)

svensk: stress sv(sv) c tysk: Stress de(de) m

Verb

stress (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av stresse

Dansk

Substantiv

stress c eller n

1. stress

Engelsk

Substantiv

stress (flertall: stresses)

1. trykk
2. stress, oppjagethet
3. (mekanikk) spenning

Svensk

Substantiv

stress c

1. stress

Beslektede ord

• stressa