stue
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
stue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- oppholdsrom i huset, tiltenkt enkle fritidssysler, sosial omgang og lignende; i sammensetninger gitt en bestemt funksjon, som f.eks. i spisestue
- Hun tok kaffen og avisen, og gikk ut i stua.
- (arkaisk) lite hus
- [...] mot den rødmalte stuen ved veien,
det er flagget som vaier i vind.– «Norge i rødt, hvitt og blått», Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg, 1941
- [...] mot den rødmalte stuen ved veien,
- (i sammensetninger) større rom, sal, som f.eks. i sykestue
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei stue | stua | stuer | stuene | (bokmål/nynorsk) |
| stue | stuen | stuer | stuene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
oppoldsrom
større rom, sal
Oversettelser[rediger]
oppholdsrom
|
|