stue

Norsk[rediger]

stue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

oppholdsrom i huset, tiltenkt enkle fritidssysler, sosial omgang og lignende; i sammensetninger gitt en bestemt funksjon, som f.eks. i spisestue
Hun tok kaffen og avisen, og gikk ut i stua.
(arkaisk) lite hus
- [...] mot den rødmalte stuen ved veien,
  det er flagget som vaier i vind.
  – «Norge i rødt, hvitt og blått», Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg, 1941
(i sammensetninger) større rom, sal, som f.eks. i sykestue

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei stue	stua	stuer	stuene	(bokmål/nynorsk)
stue	stuen	stuer	stuene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

oppoldsrom

større rom, sal

oppholdsrom