substitusjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

substitusjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (matematikk) Integrasjonsmetode der man uttrykker et ledd ved en innsatt variabel, og integrerer ut fra denne.
  2. (kjemi) Reaksjon der et atom eller en atomgruppe settes inn i stedet for en annen.
    Når alkaner reagerer med klor, skjer en substitusjon.

Etymologi[rediger]

Av substituere + -sjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein substitusjon substitusjonen substitusjonar substitusjonane (nynorsk)
en substitusjon substitusjonen substitusjoner substitusjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.