Hopp til innhold

takjlkaill

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

takjlkaill m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. et trøndersk dialektord for en pysete eller veik mannsperson.[1] Den tilsvarende hunkjønnsformen er takjlkjærring. Takjlkaill kommer fra ordet takjl eller tachl, som betyr tull. Når noen skriver ordet som tachl skal det allikevel uttales med kj-lyd.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein takjlkaill takjlkaill'n takjlkailla takjlkaillan (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Eksempel[rediger]

"Æ syns hainn e ein takjlkaill, æ." (Jeg synes han er en pyse, jeg)

Uttale[rediger]

Man uttaler ordet som det skrives, altså som ta-kj-l-ka-ill. Ill-lyden skal uttales med tykk l, og i-en skal "flyte sammen" med l-ene. Man må være obs på at man klarer å lage den litt rare lyden når kj-lyden skal etterfølges av en tykk l.

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]

Tøffing, "morsjk", ordentlig

Oversettelser[rediger]

Område[rediger]

Trøndersk er en av Norges mest utbredte dialekter. Dialekten varierer veldig, men takjlkaill kan man finne igjen så si over alt. Den yngre garde bruker ordet svært sjelden, og i likhet med andre lite brukte dialektord er det i ferd med å forsvinne.

Referanser[rediger]

  1. [1] og [2]