takjlkaill

Norsk

Substantiv

takjlkaill m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et trøndersk dialektord for en pysete eller veik mannsperson. Den tilsvarende hunkjønnsformen er takjlkjærring. Takjlkaill kommer fra ordet takjl eller tachl, som betyr tull. Når noen skriver ordet som tachl skal det allikevel uttales med kj-lyd.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein takjlkaill	takjlkaill'n	takjlkailla	takjlkaillan	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Eksempel

"Æ syns hainn e ein takjlkaill, æ." (Jeg synes han er en pyse, jeg)

Uttale

Man uttaler ordet som det skrives, altså som ta-kj-l-ka-ill. Ill-lyden skal uttales med tykk l, og i-en skal "flyte sammen" med l-ene. Man må være obs på at man klarer å lage den litt rare lyden når kj-lyden skal etterfølges av en tykk l.

Synonymer

• feiging, pyse, veik, reddhare

Antonymer

Tøffing, "morsjk", ordentlig

Område

Trøndersk er en av Norges mest utbredte dialekter. Dialekten varierer veldig, men takjlkaill kan man finne igjen så si over alt. Den yngre garde bruker ordet svært sjelden, og i likhet med andre lite brukte dialektord er det i ferd med å forsvinne.