taleførhet

Norsk

Substantiv

taleførhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å ha ordene i sin makt

Etymologi

Sammensatt av talefør + -het.

Synonym

• elokvens

Antonym

• fåmælthet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) taleførhet	taleførheta	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) taleførhet	taleførheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det å ha evne til å ordlegge seg

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: eloquence en(en), articulateness en(en), articulacy en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: talförhet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «taleførhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).