telefonnummer

Norsk

Substantiv

telefonnummer n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Identitet i form av et nummer på et telenettverk.

Andre former

• telefon (kortform)

Etymologi

Fra telefon + nummer

Forkortelser

• tlf.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
telefonnummer	telefonnummeret	telefonnummer	telefonnummerene	(bokmål/riksmål)
telefonnummer	telefonnummeret	telefonnummer	telefonnummera	(bokmål)
telefonnummer	telefonnummeret	telefonnumre	telefonnumrene	(bokmål/riksmål)
telefonnummer	telefonnummeret	telefonnumre	telefonnumra	(bokmål)
eit telefonnummer	telefonnummeret	telefonnummer	telefonnummera	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tallkode for telefonoppringning

dansk: telefonnummer da(da) n engelsk: telephone number en(en), phone number en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: telefonnummer sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «telefonnummer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «telefonnummer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

telefonnummer n

1. telefonnummer

Etymologi

Fra telefon + nummer