term

Norsk

Substantiv

term m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. ord eller frase, særlig fra et spesialisert kunnskapsfelt

Etymologi

Fra latin terminus («grense»)

Synonymer

• faguttrykk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein term	termen	termar	termane	(nynorsk)
en term	termen	termer	termene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ord med fast, avgrenset betydning og knyttet til bestemt emne

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: term en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de