terskel

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

terskel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. opphøyning fra gulvet i døråpningen mellom to rom
  2. liknenede geologisk formasjon ved munningen til en fjord, tvers over et elveleie m.m.
  3. tenkt skille mellom to nivåer av noe
    Har du høy smerteterskel?
    Terskelen for å skulle betale formuesskatt er i 2013 en nettorormue på 870 000 for enslige.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein terskel terskelen tersklar tersklane (Nynorsk)
en terskel terskelen terskler tersklene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]