tilfreds
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
tilfreds (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som ikke ønsker eller savner mer; som har alt nødvendig
- som vidner om denne følelse
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk tovrede, tovreden («(gå over) til fred»).
Uttale[rediger]
[tilfre´ts]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
tilfreds | tilfreds | tilfreds | tilfredse | tilfredse | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
fornøyd
Referanser[rediger]
- «tilfreds» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «tilfreds» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.