tilkortkommenhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tilkortkommenhet c (riksmål)

  1. (utellelig) brist, svakhet, utilstrekkelighet
  2. mislykkethet

Etymologi[rediger]

Sammensatt av tilkortkomme + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) tilkortkommenhet tilkortkommenheten Telles ikke (riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]