tilværelse

Norsk

Substantiv

tilværelse m (bokmål), c (riksmål)

1. det å finnes
2. en persons liv, oftest med hensyn til hvordan dette livet leves eller de hendelser som preger dette livet
   • med visse mellemrum er jeg nødt til at slå et slag for tilværelsen. 
     – Rosmersholm, side 34, 1886, Henrik Ibsen

Andre former

• tilvære (bokmål/nynorsk)

Synonymer

(det å være til) eksistens

Etymologi

Sammensatt av til + værelse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tilværelse	tilværelsen	tilværelser	tilværelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

eksistens

dansk: tilværelse da(da) c engelsk: existence en(en), life en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tillvaro sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

et menneskes liv

dansk: tilværelse da(da) c engelsk: life en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tillvaro sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de