tilværelse

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tilværelse m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. det å finnes
  2. en persons liv, oftest med hensyn til hvordan dette livet leves eller de hendelser som preger dette livet
    • med visse mellemrum er jeg nødt til at slå et slag for tilværelsen. 
      – Rosmersholm, side 34, 1886, Henrik Ibsen
    Se også: Google tilværelse (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

(det å være til) eksistens

Etymologi[rediger]

Sammensatt av til +‎ værelse.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en tilværelse tilværelsen tilværelser tilværelsene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]