tine

Fra Wiktionary
Se også: Tine

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. rund eller oval beholder av tre, oftest brukt til å oppbevare mat

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei tine tina tiner tinene (bokmål/nynorsk)
tine tinen tiner tinene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

tine (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bli myk og/eller flytende (om is eller annet som er frosset)
  2. varme opp for å få til å tine

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tine, tina tinar tina har tina tin, tine, tina tinande tinast (nynorsk)


å tine tiner tina har tina tin tinende tines (bokmål)


å tine tiner tinet har tinet tin tinende tines (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]