tine

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Tine

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. rund eller oval beholder av tre, oftest brukt til å oppbevare mat

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei tine tina tiner tinene (bokmål/nynorsk)
tine tinen tiner tinene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

tine (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bli myk og/eller flytende (om is eller annet som er frosset)
  2. varme opp for å få til å tine

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tine, tina tinar tina har tina tin, tine, tina tinande tinast (nynorsk)


å tine tiner tina har tina tin tinende tines (bokmål)


å tine tiner tinet har tinet tin tinende tines (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]