tinn
- Se også: Tinn
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: tinn og Wikipedia på nynorsk: tinn – leksikonoppføringer |
tinn n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grunnstoff) metall i gruppe 14 i det periodiske systemet
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tinn | tinnet | tinn | tinnene | (bokmål/riksmål) |
| tinn | tinnet | tinn | tinna | (bokmål) |
| eit tinn | tinnet | tinn | tinna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
metall
Referanser[rediger]
- ↑ «tinn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.