metall

Se også: Metall

Norsk

Wikipedia på bokmål: metall og Wikipedia på nynorsk: metall – leksikonoppføringer

Substantiv

metall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (fysikk, kjemi) Grunnstoff eller legering med metalliske egenskaper, for eksempel at de er lette å forme og leder strøm og varme.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
metall	metallet	metaller	metallene	(bokmål/riksmål)
metall	metallet	metall	metalla	(bokmål/riksmål)
eit metall	metallet	metall	metalla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: metaal af(af) dansk: metal da(da) n engelsk: metal en(en) esperanto: metalo eo(eo) finsk: metalli fi(fi) fransk: métal fr(fr) m italiensk: metallo it(it)

latin: metallum la(la) nederlandsk: metaal nl(nl) polsk: metal pl(pl) m portugisisk: metal pt(pt) spansk: metal es(es) svensk: metall sv(sv) c tysk: Metall de(de) n

---

Svensk

Wikipedia på svensk: metall – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

metall c

1. (fysikk, kjemi) metall

---

Estisk

Wikipedia på estisk: metall – leksikonoppføring

Wikipedia ^et

Substantiv

metall

1. (fysikk, kjemi) metall

---

Usbekisk

Substantiv

metall

1. metall

Etymologi

Fra russisk металл (metáll)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	metall	metalllar
genitiv	metallning	metalllarning
dativ	metallga	metalllarga
akkusativ	metallni	metalllarni
lokativ	metallda	metalllarda
ablativ	metalldan	metalllardan

Uttale

IPA: [meˈtal]

Beslektede termer

metallchi, metallshunos