tjuv

Norsk

Substantiv

tjuv m (bokmål/nynorsk), c (unormert)

1. Person som stjeler eller tidligere har stjålet noe.
2. (botanikk) Uønsket sideskudd på planter.

Etymologi

Fra norrønt þjófr, fra urgermansk *þeubaz.

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Andre former

• tyv (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tjuv	tjuven	tjuvar	tjuvane	(nynorsk)
en tjuv	tjuven	tjuver	tjuvene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kriminell

dansk: tyv da(da) c engelsk: thief en(en) estisk: varas et(et) finsk: varas fi(fi) fransk: voleur fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tjuv sv(sv) c tysk: Dieb de(de) m

sideskudd på plante

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tjuvskott sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

---

Svensk

Substantiv

tjuv c

1. person som stjeler; tjuv / tyv