tjuv

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tjuv m (bokmål/nynorsk), c (unormert)

  1. Person som stjeler eller tidligere har stjålet noe.
  2. (botanikk) Uønsket sideskudd på planter.
    Se også: Google tjuv (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt þjófr, fra urgermansk *þeubaz.

Uttale[rediger]


Andre former[rediger]

  • tyv (bokmål/riksmål)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tjuv tjuven tjuvar tjuvane (nynorsk)
en tjuv tjuven tjuver tjuvene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

tjuv c

  1. person som stjeler; tjuv / tyv