tomannsbolig
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]tomannsbolig m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- bygning regulert til å være bolig for to husstander
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tomannsbolig | tomannsboligen | tomannsboligar | tomannsboligane | (nynorsk) |
| en tomannsbolig | tomannsboligen | tomannsboliger | tomannsboligene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
[rediger]- «tomannsbolig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).