tomgang

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tomgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (trafikk) holde motoren på et kjøretøy i gang mens kjøretøyet står stille.
    All tomgangskjøring forbudt.

Etymologi[rediger]

tom + gang

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tomgang tomgangen tomgangar tomgangane (nynorsk)
en tomgang tomgangen tomganger tomgangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]