toponym
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
toponym n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (lingvistikk), etnologi: navn på et sted, område eller en annen del av jordens overflate eller en annet sted
- (anatomi): navn på et sted på kroppen - i motsetning til navn på et organ
- (biologi): det vitenskapelige navnet på en plante.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| toponym | toponymet | toponymer | toponymene | (bokmål/riksmål) |
| toponym | toponymet | toponym | toponyma | (bokmål/riksmål) |
| eit toponym | toponymet | toponym | toponyma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||