trekkfugl

Norsk

Substantiv

trekkfugl m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En fugl som trekker (drar sørover) om vinteren.

Etymologi

Sammensatt av trekke + fugl.

Antonymer

• standfugl

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein trekkfugl	trekkfuglen	trekkfuglar	trekkfuglane	(nynorsk)
en trekkfugl	trekkfuglen	trekkfugler	trekkfuglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Fulg som trekker gjennom årstidene

dansk: trækfugl da(da) c engelsk: migrant en(en), migratory bird en(en), bird of passage en(en) finsk: muuttolintu fi(fi) fransk: oiseau migrateur fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it japansk: 渡り鳥 ja(ja) (わたりどり, watari-dori)

russisk: перелётная птица ru(ru) (pereljótnaja ptíca) f spansk: ave migratoria es(es) f svensk: flyttfågel sv(sv) c tysk: Wandervogel de(de) m, Zugvogel de(de) m