trivsel

Norsk

Substantiv

trivsel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å ha det godt (med seg selv eller en situasjon); det å trives

Etymologi

Verbalsubstantiv til trives

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) trivsel	trivselen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
trivsel	trivselen	trivsler	trivslene	(bokmål/riksmål)
ein trivsel	trivselen	trivslar	trivslane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det å trives

dansk: trivsel da(da) c engelsk: well-being en(en), state of thriving en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: trivsel sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «trivsel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «trivsel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).