tyster
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]tyster m (bokmål), c (riksmål)
- kriminell person som i det skjulte gir politiet informasjon om forbrytelser
Etymologi
[rediger]Fra tyste
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tyster | tysteren | tystere | tysterne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]person fra kriminelt miljø som gir opplysninger om forbrytelser til politiet
Referanser
[rediger]- «tyster» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tyster» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).