u-dal
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
u-dal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Dal som er formet i «u-form» ved erosjon fra en isbre; har bratte, parallelle sider og er jevnbred.
Etymologi[rediger]
Fra formen på dalen; u- + dal.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein u-dal | u-dalen | u-dalar | u-dalane | (nynorsk) |
en u-dal | u-dalen | u-daler | u-dalene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |