dal

Norsk

Substantiv

dal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. søkk, fordyping i landskapet

Etymologi

Fra norrønt dalr.

Synonymer

• dalføre

Se også

• u-dal, v-dal
• riftdal

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein dal	dalen	dalar	dalane	(nynorsk)
en dal	dalen	daler	dalene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

fordyping i landskap

dansk: dal da(da) c engelsk: valley en(en) finsk: laakso fi(fi) fransk: vallée fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: dal sv(sv) c tysk: Tal de(de) n

Verb

dal (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av dale