dalføre
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dalføre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fordyping i landskapet; lang dal eller flere sammenhengende daler
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| dalføre | dalføret | dalfører | dalførene | (bokmål/riksmål) |
| dalføre | dalføret | dalfører | dalføra | (bokmål) |
| eit dalføre | dalføret | dalføre | dalføra | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||