dalføre
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]dalføre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fordyping i landskapet; lang dal eller flere sammenhengende daler
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| dalføre | dalføret | dalfører | dalførene | (bokmål/riksmål) |
| dalføre | dalføret | dalfører | dalføra | (bokmål) |
| eit dalføre | dalføret | dalføre | dalføra | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||