ulovlighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ulovlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være ulovlig.
  2. Resultatet av å være ulovlig.

Etymologi[rediger]

Av u- + lovlig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ulovlighet ulovligheten ulovligheter ulovlighetene (bokmål)
ulovlighet ulovligheta ulovligheter ulovlighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]