underfundig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
underfundig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om person) utspekulert eller slu på en spøkende måde, uten nødvendigvis å være ond
- (om kommentar, ansiktsuttrykk el.l) som det ligger noe under, uten at dette under behøver å være negativt
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
underfundig | underfundig | underfundig | underfundige | underfundige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
utspekulert men spøkende
Referanser[rediger]
- «underfundig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «underfundig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).