underrette

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

underrette (bokmål/riksmål)

  1. gi beskjed om, informere

Etymologi[rediger]

Av under- + rette.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å underrette, underretta underrettar underretta har underretta underrett, underrette, underretta underrettande underrettast (nynorsk)


å underrette underretter underretta har underretta underrett underrettende underrettes (bokmål)


å underrette underretter underrettet har underrettet underrett underrettende underrettes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]