ungarer

Norsk

Substantiv

ungarer m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Ungarn

Andre former

• ungarar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ungarer	ungareren	ungarere	ungarerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person fra Ungarn

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Hungarian en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Hongrois fr(fr) m, Hongroise fr(fr) f, Magyar fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ungrare sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de ungarsk: magyar hu(hu)